La oss definere fred. En veldig akseptabel definisjon er “fravær av vold”. Dette er bare enn bare “fravær av krig”. Dette inkluderer også overgrep mot enkeltpersoner.

Man lever ikke i fred når man risikerer å bli voldtatt på åpen gate.

Man lever ikke i fred når man blir ranet i eget hjem.

Man lever ikke i fred når man ikke ikke får bestemme over eget liv.

Lønnstakere over hele verden blir daglig ranet når staten tar en prosentdel av lønnen deres. Mennesker over hele Norge blir fratatt sin selvbestemmelsesrett over eget liv når staten nekter dem å bygge huset slik de vil (f.eks skal nå alle nybygde privathus tilpasses rullestolbrukere). Eller når staten nekter to voksne mennesker å handle frivillig med hverandre (f.eks prostitusjonsforbudet).

Eller når politiet bruker all sin kapasitet til å stanse offerløse forbrytelser (les: sexkjøpere, narkomane, hyttebyggere i strandsonen, m.m)

La oss for all håpe Fredsprisen går til noen som ikke ønsker å drive med vold mot fredelige mennesker (slik som Obama i fjor: med sine skattereformer, Wall Street-reformer, osv.) (eller som Al Gore: med sin klimafanatisme). Gode kandidater er mennesker som fremmer frihet fra vold (altså fred). (Johan Norberg, Ron Paul, John Stossel, Onar Åm ville faktisk fortjent prisen)