I Norge står staten for store deler av kanaliseringen av ressurser. Hva innebærer det? Jo, staten kontrollerer store deler av landets pengemengder, med den konsekvens at en gjeng byråkrater bestemmer hva ressursene skal brukes på. Med alle de konsekvenser det medfører.

Et par eksempler:

Staten gir  musikkskolen Barrat Due over 90.000 kroner per elev, mens flinke realfagelever ikke blir lagt merke til. Det er et velkjent faktum at i Norge verdsettes kultur mye mer enn kunnskap.

Vi kjenner alle Ruter, det offentlig eide kollektivtrafikkselskapet i Oslo-området. De kan ikke akkurat sies å være kjent for god pengebruk. Her er en Aftenposten-artikkel fra 2008. Ikke mye har skjedd siden da. (også NSB er kjent for sine forsinkelser)

Også Den Norske Opera er et eksempel på interessant kanalisering av ressurser. Regjeringen syter om at verdens fattige har det så forferdelig, og hva skjer? Jo, de bruker 4 milliarder kroner på å bygge en Opera-bygning med subsidierte billetter. De samme pengene kunne utryddet malaria i Afrika, for eksempel.

Listen kan fortsette lenge: NAV, norske skoler, sykehuskøer er bare noen få eksempler.