You are currently browsing the category archive for the ‘skjønnlitterært’ category.
Han ser meg rett inn i øynene. Han ser rett gjennom meg, rett på den hvite veggen bak meg. Jeg prøver å svare blikket hans, men viker unna. Øynene hans er grønne, skjærende. Han smiler, men det gjør ikke situasjonen bedre. Jeg prøver å smile tilbake, men jeg bare ler, og snur meg.
Han tar meg på skulderen, og spør meg hva som foregår. Er det noe han burde vite som jeg ikke vil fortelle? Jeg snur meg igjen, og prøver å se ham inn i øynene. Han ser på meg, og jeg stivner. Kan vi ikke ta det en annen gang? spør jeg. Jeg har så mye å gjøre. Han ser på meg, han tror ikke på meg, men sier ha det, og går sin vei. Han lukker ikke døren etter seg, og jeg hører ham i trappen.
Jeg stryker meg selv på kinnet, og kjenner at jeg er varm. Jeg setter meg i kontorstolen, foran dataskjermen, og begynner å skrive en historie. En historie om en gutt som er sjenert og litt for varm.
